Hvor dere plasserer en som har fløyet inn

Noen av gjestene deres har satt seg på et fly. En kusine som bor i utlandet, en studievenn som har flyttet til et annet kontinent, en tante som ikke har vært tilbake på femten år. De har bestilt fly og hotell og tatt fri for å være i lokalet, og nå trenger de en plass.

Instinktet er å sette dem et godt sted som takk. Det er den riktige følelsen og en litt feil plan.

Problemet er ikke avstanden, det er hvem de kjenner

Den som har fløyet inn, henger som regel sammen med bryllupet deres gjennom nøyaktig én tråd: dere. Vedkommende har kanskje aldri møtt vennene deres, kollegene deres eller halve familien, og de to menneskene de kom for å se, er de to som blir dratt vekk hele dagen.

Spørsmålet er altså ikke hvordan man belønner reisen. Det er hvem i dette bryllupet som kommer til å snakke med dem i tre timer.

Svar på det, så ordner resten seg.

Gi dem et bord med en vert

Enhver gruppe har noen som presenterer folk. De spør hva du driver med, husker svaret, og trekker den stille inn i samtalen. Sett langveisfarende-gjesten deres ved et bord der det sitter en slik.

Det betyr mer enn hvor bordet står, mer enn hvem andre som nominelt hører til kategorien deres, og mer enn hvor nær dere de sitter. Et varmt bord i den andre enden av lokalet slår et prestisjebord der alle allerede kjenner hverandre og ingen har plass til en fremmed.

Sett de reisende sammen bare hvis de deler noe annet

Den fristende snarveien er et bord med alle som kom langveisfra. Det fungerer når de har noe felles utover flyplassen: de kjente hverandre fra studiet, de hører alle til din fars side, de er omtrent jevngamle med barn på samme alder.

Det fungerer ikke når det eneste felles er flyturen. Et bord der medlemmene ikke har annet mellom seg enn reisen, er et bord med høflige fremmede, og de vil alle merke at det var oppsettet dere valgte.

En eller to langveisfarende gjester lagt inn i et bord som allerede fungerer, er nesten alltid bedre enn et bord bygd av dem.

Jetlag er ekte, og det er ikke uhøflighet

Den som landet i går fra seks eller åtte timers forskjell, går på en indre klokke som tror det er midt på natten når talene begynner. De faller av, og det har ingenting med selskapet å gjøre.

To ting hjelper. Plasser dem der de kan gå ut i ti minutter uten å krysse lokalet foran alle, noe som som regel betyr nærmere en kant enn midten. Og sett dem ikke ved siden av det høyeste i rommet. En sliten person ved siden av et høyttalertårn slutter å klare å følge en samtale og gir opp, og det leses som uvennlighet når det ganske enkelt er støy.

Plassen kan ikke gjøre hele jobben

Her er det som er verdt å være ærlig om: den som har fløyet halve verden rundt, kom for å se dere, og ingen plasseringsavgjørelse leverer det.

Løsningen er ikke en stol, det er en plan. Ti minutter ved bordet deres mellom rettene. Et rolig ord under velkomstdrinken. Å be et søsken eller en nær venn på forhånd om å ta seg av dem den første timen mens dere blir fotografert. Par som bestemmer dette på forhånd, får det til; par som har tenkt å gjøre det på dagen, gjør det som regel ikke, for dagen etterlater ingen hull.

Skriv det inn i kjøreplanen om dere har en. Det blir den delen av bryllupet de husker.

Hvis flere kom fra samme sted

Noen ganger er de fire, de fløy alle fra samme by og kjenner hverandre fra før. Da setter dere dem sammen og slutter å bekymre dere. Å sitte med sine egne i et bryllup der man nesten ikke kjenner noen, er en lettelse, ikke en nedvurdering.

Det eneste verdt å sjekke er om en av dem heller ville sittet et annet sted, noe som som regel er tydelig og av og til verdt å spørre om.

En sjekk før dere skriver ut

For hver gjest som har reist langt, still to spørsmål.

Hvem ved dette bordet kommer til å snakke med dem, ved navn? Og hvis de trenger å gå ut i ti minutter, kan de gjøre det uten å gå gjennom midten av lokalet?

Har dere et svar på det første og et ja på det andre, går det bra. Resten er de ti minuttene dere bruker sammen med dem, og det kan ikke planen ordne for dere.

Det samme spørsmålet dukker opp ved en gjest ingen helt kjenner, og svaret er et annet: hvor dere plasserer en dere måtte invitere.