Plassering av gjester som trenger enklere tilgang

Et sted på gjestelisten deres står en besteforelder som ikke går langt, en onkel som har mistet nesten all hørsel på det ene øret, og en venninne i 7. måned som vil dra før dansen. Noen forteller dere hva de trenger. Andre vil ikke lage oppstyr på bryllupsdagen deres, og nettopp derfor er det verdt å spørre framfor å vente på å få vite det.

De er ikke vanskelige. Ingen har lyst til å være gjesten som fikk paret til å flytte et bord.

Dette er altså en av de få delene av en bordplan dere må løse uten å bli bedt om det.

Hvem dere bør tenke på

Gå gjennom listen og merk alle som passer på ett av punktene. Det tar rundt 10 minutter, og det er hele jobben.

• Bruker rullestol, rullator eller stokk. Trenger en vei inn og ut som ikke går mellom to stolrygger.
• Går sakte eller blir fort sliten. Avstanden til døren, baren og toalettet betyr mer enn utsikten.
• Hører dårlig. Problemet er høye høyttalere, et liveband og et hardt gulv, ikke plassen.
• Har nedsatt syn. En jevn rute betyr mer enn en kort.
• Er gravid eller har en liten baby. Vil ha en utgang som ikke går over dansegulvet.
• Drar sannsynligvis tidlig. En taxi klokken 21 bør ikke kreve at 12 mennesker reiser seg.
• Har med seg en ledsager eller hjelper. De hører sammen. Plasser dem som én enhet.

Hvor de faktisk hører hjemme

Nær døren de kom inn gjennom, ikke den nærmeste døren. Lokaler har ofte en servicedør som er nærmere og låst.

For enden av et bord, eller ut mot kanten av rommet. Begge deler betyr at en person kommer seg ut uten å be noen om å flytte seg.

Unna høyttalerne, og aldri rett under dem. En med hørselstap ved bordet nærmest bandet bruker kvelden på å nikke til noe vedkommende ikke fikk med seg. Er ikke høyttalerne merket på plantegningen deres, spør hvor de skal stå. Det er det mest nyttige man kan vite om et rom, og det er akkurat det lokaler glemmer å nevne.

Sammen med folk de kan høre. En roligere krok er mer verdt enn god utsikt. En som ikke får med seg samtalen ved sitt eget bord, har fått en fin plass og en lang kveld.

Ikke ved hovedbordet bare fordi de er familie. Hovedbordet er ofte lengst fra døren, nærmest høyttalerne og vanskeligst å forlate. Hvis en besteforelder ville hatt det bedre ved bord 2, er det ingen degradering.

Hva lokalet må høre fra dere

Rommet blir rigget før dere kommer, som regel om morgenen, av folk som aldri har møtt gjestene deres. Det de kan handle på, er konkret og kjedelig.

Fortell dem:

• hvor mange gjester som må komme fram til plassen sin uten trinn, og hvilke bord det gjelder;
• om noen av dem bruker rullestol, for en rullestol krever plass som holdes av ved bordet, ikke en stol som trekkes vekk på dagen, og lokalet deres kjenner målet de jobber etter;
• hvilke bord som skal stå nærmest døren;
• hvor dere helst ikke vil at høyttalerne skal peke;
• om noen trenger en stol uten armlener, som er et reelt behov og konsekvent blir oversett.

Dere trenger ikke forklare hvorfor, og dere skal ikke måtte nevne noens helse overfor en fremmed. «Bord 4 trenger trinnfri adkomst og plass til en rullestol» holder, og det beholder detaljen hos dere framfor hos lokalet.

Den delen ingen planlegger for

Spør lokalet hvor det tilgjengelige toalettet er før dere låser planen, ikke etterpå. Er det gjennom baren, eller opp et trinn, eller på andre siden av bygget, endrer det hvilket bord noen bør sitte ved, og det er et spørsmål på 2 minutter som bare blir ubehagelig hvis dere sparer det til dagen.

Hver eneste av disse notatene må nå fram til noen på dagen, og det er overleveringens jobb. Hva hver leverandør faktisk trenger, står i hva leverandørene deres trenger fra bordplanen.